Kjære Regine... Det er ufattelig at ei så ung jente blir så brutalt revet vekk fra denne verden... Du skulle leve og oppleve du nå..!!
Kampen din er over, i går sovnet du stille inn med dine nærmeste rundt deg..
Måtte du danse i blomsterenger og være på et evig flott paradis..
Hvil i fred, kjære Regine.
Jeg opplevde selv marerittet kreft på nært hold, for 3 år siden. Når min sønn kun var noen få måneder gammel, fikk mamma diagnosen kreft.
Jeg har aldri vært så redd, så livende redd...Og aldri kjent en så overveldende sorg i hele mitt liv.
Du kunne jo ikke dø, du måtte jo ikke dø, vi trengte deg her!!! Vi _måtte_ ha deg her..
Det går ikke an å forestille seg, før man opplever det, hvordan det er å miste en av sine aller aller nærmeste i kreft. Den smerten de gjennomgår, den dødsangsten, den viljen til å leve som så sterkt blir motarbeidet... Gangene på radiumhospitalet, cellegiften som sakte drypper inn i årene, den lille kroppen som sakte blir tynnere og tynnere, og orker mindre og mindre.. De fortvilte store øynene, som bare ber om å få leve, blir sakte mattere og mattere. Sliten og utmattet av alle operasjonene, all giften..
Desperasjonen fra alle, når man skjønner... Du skal dø! Aldri mer, aldri mer...
Aldri kan dette skje med meg eller oss. Men, dessverre, det skjer med oss, det kan skje med deg!
Denne jævelskapen har ingen skrupler.
For å lykkes i å få flest mulig friske trenger kreftforeningen din støtte til forskning. Det er kun slik de kan bli bedre, og de blir bedre!!
Nå er det 2 år siden mamma reiste fra oss.. Og hvert år, i tillegg til små ting jeg legger på graven, så gir jeg en gave til kreftforeningen. Det tenker jeg, det er hva mamma hadde ønsket.. Til jul og bursdag.
Så kanskje, en dag.. Så kan mennesker som mamma, få leve. Få oppleve barnebarna sine, se de tar sine første skritt, følge de gjennom livet.. Og bare få muligheten til å leve, en gang til:)
Ønsker du å gi et bidrag, jeg er sikker på at det finnes mange engler der oppe, som hadde satt så stor pris på nettopp ditt bidrag!
Kreftsaken kan støttes på ulike måter, ved å gå inn på denne linken kan du se:
http://kreftforeningen.no/stoett_kreftsaken.
Jeg har aldri levd livet så ut til fingerspissene som jeg gjør nå! Lev livet i dag, det er ingenting å utsette..
Hvil i fred kjære Regine! Jeg er sikker på at du vil møte verdens flotteste dame der..:-)
Tonje
Nå kan juleroen senke seg over peppekakehuset:-) Pakker er ferdig innpakket, julekakene er bakt og huset er ferdig julevasket. Og høydepunktet, årets juletre skinner i mot meg fra stuen:-)
Så da kan vi bare kose oss med kaker, hyggelig besøk og nissegrøt helt frem til julekvelden:)
Veldig julete synes jeg, og jeg går inn og ut av stuen hele tiden, hi hi:o)))
.JPG)
