Kjære Regine... Det er ufattelig at ei så ung jente blir så brutalt revet vekk fra denne verden... Du skulle leve og oppleve du nå..!!Kampen din er over, i går sovnet du stille inn med dine nærmeste rundt deg..
Måtte du danse i blomsterenger og være på et evig flott paradis..
Hvil i fred, kjære Regine.
Jeg opplevde selv marerittet kreft på nært hold, for 3 år siden. Når min sønn kun var noen få måneder gammel, fikk mamma diagnosen kreft.Jeg har aldri vært så redd, så livende redd...Og aldri kjent en så overveldende sorg i hele mitt liv.
Du kunne jo ikke dø, du måtte jo ikke dø, vi trengte deg her!!! Vi _måtte_ ha deg her..
Det går ikke an å forestille seg, før man opplever det, hvordan det er å miste en av sine aller aller nærmeste i kreft. Den smerten de gjennomgår, den dødsangsten, den viljen til å leve som så sterkt blir motarbeidet... Gangene på radiumhospitalet, cellegiften som sakte drypper inn i årene, den lille kroppen som sakte blir tynnere og tynnere, og orker mindre og mindre.. De fortvilte store øynene, som bare ber om å få leve, blir sakte mattere og mattere. Sliten og utmattet av alle operasjonene, all giften..
Desperasjonen fra alle, når man skjønner... Du skal dø! Aldri mer, aldri mer...
Aldri kan dette skje med meg eller oss. Men, dessverre, det skjer med oss, det kan skje med deg!
Denne jævelskapen har ingen skrupler.
For å lykkes i å få flest mulig friske trenger kreftforeningen din støtte til forskning. Det er kun slik de kan bli bedre, og de blir bedre!!
Nå er det 2 år siden mamma reiste fra oss.. Og hvert år, i tillegg til små ting jeg legger på graven, så gir jeg en gave til kreftforeningen. Det tenker jeg, det er hva mamma hadde ønsket.. Til jul og bursdag.
Så kanskje, en dag.. Så kan mennesker som mamma, få leve. Få oppleve barnebarna sine, se de tar sine første skritt, følge de gjennom livet.. Og bare få muligheten til å leve, en gang til:)
Ønsker du å gi et bidrag, jeg er sikker på at det finnes mange engler der oppe, som hadde satt så stor pris på nettopp ditt bidrag!
Kreftsaken kan støttes på ulike måter, ved å gå inn på denne linken kan du se:
http://kreftforeningen.no/stoett_kreftsaken.
Jeg har aldri levd livet så ut til fingerspissene som jeg gjør nå! Lev livet i dag, det er ingenting å utsette..
Hvil i fred kjære Regine! Jeg er sikker på at du vil møte verdens flotteste dame der..:-)
Tonje
.JPG)
3 kommentarer:
Uff, det er grusomt :((
Vakre Regine.. Hvil i fred..
så ufattelig flott skrevet av deg.
vet akkurat hva du har gått igjennom også. jeg mistet min mamma i kreft 15 des for snart 2 år siden. da var jeg høygravid, og fødte julian bare 4 dager etter hun døde. jeg skjønner ikke den dag i dag at jeg kom meg gjennom den tiden der. jeg savner henne bare mere og mere.nå er jeg gravid igjen,og ennå et barnebarn hun ikke får sett.
jeg har ikke bearbeidet sorgen helt ennå,har kun vært på grava en gang,og da knakk jeg sammen.
denne sykdommen er grusom og den rammer så mange, unge og gamle. håper alle gjør sitt for å gi sin støtte til kreftforeningen.
tror vi har to mødre der oppe som er veldig stolte av oss jeg.tror ikke du? det er når man leser om historien til regine, at man må sette seg ned å tenke på hvor skjørt livet er, og at vi må ta vare på hvert minutt og nyte livet for fullt. stor klem til deg.
Hei Tonje!!
Nå renner tårene mine.....Så vakkert skrevet...jeg kjenner den følelsen og smerten du har...ufattelig vondt....Blir nok forsterket når du er mamma til en skatt....Ønsker deg all styrke og all omtanke og kjærlighet i livet ditt.
Du er utrolig flink til å kose deg Tonje - flink til å sette pris på småting - virkelig viktig å ta vare på de små daglige opplevlesene og de dyrebare små stundene....Du er en flott mamma!! Og jeg tror det er en mamma der oppe Tonje - som er stolt over deg og linn og over alt dere klarer å utrette...!!!
En stooooor varm klem til deg fra meg
(camilla Høvik)
Legg inn en kommentar