Det finaste eg veit!

Er min lilles små hender, i bekymringsløs lek.

Små hender som utforsker verden.

Små hender som omfavner bamse.

Små hender som gir mamma

de største klemmene..

HVER dag.

Slitte ting som vitner om at man ikke går gjennom

livet uten sår og skrammer. Og søte

roser som gleder både møbler og

mammaer...

Den lykken du søker bak blående fjell   

kan hende du alltid har eiet den selv.

                            Du skal ikke jage i hvileløs ring,
                          men lær deg å elske de nære ting.

Ingenting gleder mitt hjerte høyere enn synet av en liten fotballsparkende smurf,

med drømmer så høye som de syv fjell.

Så fylt av fullkommen lykke over de små og nære ting.

 

 

Jeg håper virkelig vi klarer å gi deg den tryggheten, selvstendigheten, lykken, nysjerrigheten

og bagasjen du fortjener.

Tenk at jeg får være mamman din!